JESPER SEHESTEDS LIV SOM ORDBLIND
Jesper Sehested ble født i 1985. Da han var 2½ år, kunne han fortsatt kun si «far», «ja», «nei» og «tog».
Siden både Jespers mor og besteforeldre er ordblinde, kunne moren hans se at Jespers talevanskeligheter kanskje var et uttrykk for at han hadde arvet de samme utfordringene.
Fordi Jesper ikke hadde styr på bokstavlyder, havnet han i spesialbarnehage. Her gikk han sammen med fem andre som også hadde taleproblemer og som var like livlige som ham.
I denne perioden var Jesper en glad gutt, for han var akkurat som de fem andre. Dessverre endret det seg da han begynte på grunnskolen.
FENGSEL ELLER FOLKESKOLE
Det gikk raskt opp for Jesper at han ikke kunne det samme som alle de andre barna. Bokstavene og ordene forvirret. Det ble ikke lettere med alderen ettersom kravene også ble høyere.
Det var derfor ikke knyttet store forventninger til Jespers akademiske fremtid. I stedet var forventningene at han skulle være kreativ og bruke hendene sine.
Men hva betyr det å være kreativ? Det visste han ikke helt.
I Jespers verden hadde kreativitet noe med tegninger og grafikk å gjøre. Denne forestillingen gjorde ikke hverdagen enklere når han så ned på papiret sitt og så resultatet av kreativiteten sin.
Allerede under Jespers første skoleår var den dagen han så mest frem til siste skoledag i 9. klasse. Dette betydde at det var mange år igjen med opplevelser av utallige nedturer.
Jesper fant imidlertid en måte å unngå noen av utfordringene – ved å tøyse og spille klassens klovn. Dette var hans måte å fjerne fokuset fra ordblindheten og sikre at klassekameratene ikke oppdaget den.
Da det skulle skrives diktat i 9. klasse, var det ikke noe smil å se hos Jesper. I hans diktat fikk han 71 feil ut av 92 mulige. Stryk!
JESPER BESTEG BOKSTAVFJELLET
Jesper hadde ikke hatt noen særlig positiv energi og lyst til å tenke over fremtiden etter skoletiden. Han valgte derfor å gå i 10. klasse for å få mer tid til å finne sin vei inn i en utdannelse.
Dette året endret alt.
Det var ikke fordi Jesper fant ut nøyaktig det han ville gjøre i fremtiden. Han besteg i stedet «bokstavfjellet». Det gikk opp for ham at han «bare» var ordblind.
Det var i virkeligheten ikke ordblindheten / dysleksien som begrenset ham i å oppnå drømmene sine for fremtiden; det var den historien han fortalte seg selv, og andre om seg selv, om hva han kunne. Nemlig at han ikke kunne noe fordi han var ordblind.
Tiden i 10. klasse brukte Jesper til å skape en ny historie om seg selv ved hjelp av sin daværende kjæreste, Thea. Ordblindheten ble ikke lenger skjult. Denne åpenheten betydde at Jesper ikke var redd for å spørre om hjelp til å lese og stave.
EN REISE MOT UTDANNELSE
Den nye historien startet en reise mot en utdannelse. Det første skrittet var å finne ut av hvilken.
Jesper gikk på efterskole. Det ble enda et godt utdanningsår, noe han ikke trodde kunne la seg gjøre da han gikk på folkeskolen.
Det lå stadig i luften at det var den kreative veien han skulle gå. Det neste skrittet ble derfor å søke seg inn som mediegrafiker.
Det gikk ikke lang tid før Jesper oppdaget at hans kreativitet ikke var innenfor det grafiske området.
Men valget hans skapte likevel troen på mer.
Underveis i mediegrafikerutdannelsen skulle han skrive en oppgave på fem sider om hvordan en datamaskin virket. Det visste han alt om, men staving var en stor utfordring.
Jesper valgte å legge kortene på bordet og fortelle læreren om utfordringene sine. Læreren så ingen problemer og tilbød ham å rette oppgaven for ham. Det tilbudet brukte ikke Jesper lang tid på å tenke over.
Etter å ha levert oppgaven samtidig som klassekameratene sine, fikk han den tilbake med et 7-tall.
Denne suksessopplevelsen skapte troen på at en akademisk utdannelse kunne være en vei fremover.
Jesper startet derfor på HTX med en stor tro på at det kunne la seg gjøre ved å være åpen om sin ordblindhet.
Det var tre harde, men også lærerike år.
Etter HTX hadde Jesper fått blod på tann. Han skulle vise alle dem som ikke hadde trodd at en akademisk utdannelse var mulig og at han ville greie det. Dessverre valgte han en utdannelse etter sine karakterer og ikke sine interesser.
Det kostet ett år. Til gjengjeld ble Jesper mer utdanningsklar. Han fant ut at hans læringsstil var basert på lytting. Det var derfor avgjørende for Jesper å komme til alle forelesningene. Han ville nemlig ikke ende opp med store, tykke bøker som måtte pugges alene der hjemme.
Året etter valgte Jesper en ny utdannelse etter sine interesser. Her lærte han også at hans notatteknikk måtte forfines slik at den passet til hans læringsstil. Til forelesningene ble datamaskinen derfor dyttet til side og fokuset flyttet til å lytte til undervisningene og bruke deres powerpoint-presentasjoner som notater. Jesper flyttet altså sitt fokus til å tilegne seg kunnskap i stedet for notatskriving.
Under studiet fikk Jesper muligheten til å dra til utlandet for å studere. Det hadde alltid vært en drøm for Jesper å forsøke å bo i et annet land. Først skulle han bestå en engelsk språktest, TOEFL. Etter mye øving og fire forsøk, fikk Jesper 580 poeng. Det var akkurat det som trengtes for å få adgang til å søke seg inn på skoler i USA.
På Boston College ga Jespers åpenhet om ordblindheten mulighet til å få den støtten og hjelpen som skulle til for å studere på engelsk.
USA var en stor opplevelse og ga Jesper lyst til å forsøke å studere i utlandet én gang til. Denne gangen skulle det være mer utfordrende, så Jesper valgte å reise til Kina.
For hva var det verste som kunne skje?
Det var en helt ny verden som Jesper aldri hadde besøkt før eller kjente noe særlig til. Her følte Jesper seg igjen veldig annerledes, men denne gangen var det ikke ordblindheten. Det var derimot Jespers høyde på to meter som skapte veldig stor oppmerksomhet når han vandret rundt i Shanghai.
Ordblindheten ga ikke store utfordringer fordi Jesper var åpen om den.
Felles for alle de utenlandske elevene var at de opplevde utfordringer i hverdagen med kinesiske ord og tegn. Den slags utfordringer hadde Jesper opplevd hele livet sitt. Så han kunne fortsette å bruke kreative «løsninger» for å klare seg uten å ha for mye fokus på ordene.
Jespers utdannelsesforløp har aldri vært en dans på roser, men det var et forløp han ville ha gjennomgått igjen. I dag vet Jesper nemlig det at ordblindheten hans ikke begrenser ham når han brenner for noe og snakker åpent om det å være ordblind.
STARTET SIN EGEN VIRKSOMHET
Etter studietiden startet Jesper noen entreprenørielle prosjekter. Noen av dem falt raskt til jorden igjen, men ett av dem gjorde det ikke. Og Jesper har nå arbeidet med «Et liv som ordblind» i over fem år.
I dag arbeider Jesper fulltid i virksomheten sin med å hjelpe unge ordblinde til å skape en ny historie om ordblindheten deres og til å bestige Bokstavfjellet.
Det er et meningsfylt arbeid hvor Jesper samtidig har mulighet til å utvikle «Et liv som ordblind» med fokus på åpenhet og forståelse.
For å komme ut med sine budskaper har Jesper lært seg mange ferdigheter i en helt ny internett-verden med SEO, WordPress, online marketing og spesielt skriftlig kommunikasjon.
NÅ OGSÅ FORFATTER OG FOREDRAGSHOLDER
Samtidig med utviklingen av «Et liv som ordblind» skrev Jesper en helt ny historie om seg selv.
Ved å igangsette prosjektet «Et liv som ordblind» – fylt med mange ord og bokstaver – trente Jesper skriveegenskapene sine. Ved bruk av hjelpemidlene sine innså Jesper dette: «Jeg staver ikke så godt, men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive og fortelle historier».
Det ga ham mot til å fortelle en historie om hvordan man kommer frem til oppdagelsen av at ordblindheten ikke skal begrense en i noe. Det ble til hans første bok «Michael og Bogstavbjerget».
I boken finnes det løpende, konkrete spørsmål knyttet til historien om Michael og hans liv som ordblind. Spørsmålene skaper en dialog mellom voksne og barn om det å kjempe og ikke la seg begrense av ordblindhet.
«Michael og Bogstavbjerget» har fått mange gode anmeldelser og tilbakemeldinger fra foreldre som har lest boken sammen med barna sine.
«Boken din har virkelig gjort en stor forskjell. Min 10-åring var bare så glad og lettet over at han for én gangs skyld ikke følte seg alene og mislykket. Jeg satt virkelig med tårene trillende da han sa:
Mamma, det er akkurat slik jeg har det!
Det ga ham også en forståelse av at han er helt uten skyld, for han er jo født med det… Og samtidig ga det ham pågangsmot til å kjøre på til tross for utfordringene!»
– Jeannie Frølund Christensen.
Suksessen med «Michael og Bogstavbjerget» skapte mot til å skrive enda en bok. Jesper begynte derfor å skrive på boken «Et liv som ordblind i folkeskolen». Denne gangen var den rettet mot lærere og foreldre for å gi dem et større innblikk i en ordblinds verden og tanker rundt opplevelser i folkeskolen.
Boken inneholder 20 små historier fra de ordblindes synspunkt. Via deres tanker oppleves en lang rekke typiske episoder i folkeskolen. Historiene er også tiltenkt å kunne brukes til å skape en dialog med de litt eldre ordblinde elevene om hverdagen i folkeskolen.
«Det kan være vanskelig som underviser å sette seg inn i hva det vil si å være ordblind.
Boken er lagt opp til å skape refleksjon over praksis. Hvordan tilrettelegges undervisningen så de ordblinde elevene inkluderes, og hvordan arbeides det med elevenes og klassens sinnstilstand?»
Sisse Boll – Læringsveileder og koordinator i Ordblindepatruljen – Smidstrup-Skærup Skole
I forbindelse med sitt prosjekt «Et liv som ordblind» holder Jesper også foredrag på skoler, biblioteker og for Global Dignity Denmark. I dag har over 6.000 personer hørt hans foredrag «Fra 71 fejl i diktat til uddannelse … og nu forfatter» om livet som ordblind.
«Jesper har en evne til å fra første øyeblikk fastholde og underholde sitt publikum med sin personlige historie. Jespers foredrag var sprudlende, meget underholdende og med en positiv og optimistisk tilnærming til livet».
Jan Holmberg og Anne Rabitz – Bibliotekarer, Holbæk Bibliotekerne
FREMTIDEN
Det ligger fortsatt mange ideer på Jespers skrivebord. Ideer til blant annet flere bøker som kan hjelpe ordblinde til å ikke la deres ordblindhet begrense dem.
I arbeidet med å hjelpe ordblinde lager Jesper også andre produkter, bl.a. t-skjorter og plakater, som en del av et samlet univers for ordblinde barn og foreldrene deres.
Universet utvides med Pluslexia.com som er en internasjonal internettplattform brukt til å fortelle ordblindes historier om at ordblindheten deres ikke skal begrense dem.
